<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.1 plus MathML 2.0//EN"
      "http://www.w3.org/Math/DTD/mathml2/xhtml-math11-f.dtd">
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
  <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" />
  <title>Lys</title>
  <meta name="generator" content="amaya 9.2.2, see http://www.w3.org/Amaya/"
  />
</head>

<body>
<h1>LYS</h1>

<h2>Hva er lys?</h2>

<p>Lys blir av dagens fysikere enten sett på som bølger eller som partikler.
Vi skal først jobbe med lys som bølger. Deretter, i kaptittelet om
atomfysikk, skal vi se på lys som partikler.</p>

<h2>En lysstråle som går gjennom et stoff og treffer et annet stoff vil
bli</h2>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td><ul>
          <li>Reflektert</li>
          <li>Absorbert</li>
          <li>Transmitert</li>
        </ul>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<p><img alt="Lysstråle" src="lysstråle.JPG" /></p>

<h2><span style="color: #0000FF">Refleksjon</span></h2>

<h3>Typer refleksjon</h3>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td><ul>
          <li>speilingsrefleksjon</li>
          <li>diffus refleksjon</li>
        </ul>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h3>Refleksjonsloven</h3>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td><ul>
          <li>Den reflekterte strålen ligger i innfallsplanet</li>
          <li>&#x3b1;<sub>i</sub>=&#x3b1;<sub>r</sub></li>
        </ul>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h2><span style="color: #0000FF">Brytning</span></h2>

<p>I tillegg til at et stoff har egenskaper som massetetthet, skal vi nå se
at stoff også har en egenskap som kalles for brytningsindeks.
Brytningsindeksen kalles også for optisk tetthet.</p>

<p>Brytningsindeksen til vakuum (tomt rom) er definert til å være 1. I 2FY
bruker vi at brytningsindeksen for luft også er 1, selv om den egentlig er
1,0003.</p>

<h3>Snells lov på generell form</h3>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Når lys går fra et stoff med brytningsindeks n1 til et stoff med
        brytningsindeks n2, gjelder

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>n</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
          <mo>×</mo>
          <msub>
            <mi>sin &alpha;</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <msub>
            <mi>n</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
          <mo>×</mo>
          <msub>
            <mi>sin &alpha;</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
        </math></p>

        <p>der &#x3b1;<sub>1</sub> er innfallsvinkelen og &#x3b1;
        <sub>2</sub> er brytningsvinkelen.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<p>Det går an å se fra denne formelen at en lysstråle som går fra et stoff
med lav optisk tetthet (lav brytningsindeks) til et stoff med høy optisk
tetthet, så vil lysstrålen bli brutt mot innfalssloddet. Omvendt, når en
lysstråle går fra et stoff med høy optisk tetthet til lav optisk tetthet, så
vil lysstrålen bli brutt vekk fra innfallsloddet.</p>

<h2>Snells lov</h2>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Ettersom brytningsindeksen for vakuum er 1, kan Snells lov på
        generell form skrives som følger (kalles for Snells lov) når en
        lysstråle går fra vakuum til et annet stoff:

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mfrac>
            <msub>
              <mi>sin &alpha;</mi>
              <mi>1</mi>
            </msub>
            <msub>
              <mi>sin &alpha;</mi>
              <mi>2</mi>
            </msub>
          </mfrac>
          <mo>=</mo>
          <msub>
            <mi>n</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
        </math></p>

        <p>der &#x3b1;<sub>1</sub> er innfallsvinkelen, &#x3b1;<sub>2</sub>
        er brytningsvinkelen og n<sub>2</sub> er brytningsindeksen til
        stoffet lysstrålet går inn i.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<p>Ettersom vi bruker at brytningsindeksen for luft er den samme som for
vakuum, kan vi benytte oss av denne loven for å regne ut brytningsindekser
for stoff.</p>

<h2>Omvendingsloven</h2>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>For en stråle som blir reflektert eller brutt, gjelder det at hvis
        strålen blir sendt tilbake i motsatt retning, følger strålen den
        opprinnelige veien tilbake.</td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<p>Tegn figur:</p>

<p></p>

<p></p>

<p></p>

<p></p>

<p></p>

<h1><span style="color: #0000FF">Totalrefleksjon</span></h1>

<p>Totalrefleksjon kan oppstå når en lysstråle går fra et stoff med høy
optisk tetthet til et stoff med lav optisk tetthet. Dette fordi lysstrålen
blir brutt vekk fra innfallsloddet. Den innfallsvinkelen som har en
tilhørende brytningsvinkel på 90° kalles for grensevinkelen.</p>

<h2>Lysbrytning og farger</h2>

<p>Lys av forskjellig farge brytes forskjellig.</p>

<h1><span style="color: #0000FF">Bølger</span></h1>

<p><img alt="Bølge" src="../02bølger/bølge.JPG" /></p>

<p>En bølge er i <span style="color: #FF0000">likevekt</span> når den er i
ro.</p>

<p><span style="color: #FF0000">Utslaget</span> til et punkt på en bølge er
avstanden til det punktet fra likevekstpunktet, på et gitt tidspunkt.</p>

<p><span style="color: #FF0000">Amplituden</span> er det største utslaget til
et punkt fra likevekstpunktet.</p>

<p><span style="color: #FF0000">Svingetilstanden</span> er retningen og
utslaget til et punkt ved et gitt tidspunkt.</p>

<p>Når to punkter på en bølge har samme svingetilstand, sier vi at de er i
<span style="color: #FF0000">fase</span>.</p>

<p><span style="color: #FF0000">Svingetiden/perioden T</span> er tiden det
tar fra et punkt er i en svingetilstand til neste gang det er i samme
svingetilstand.</p>

<p><span style="color: #FF0000">Frekvensen f</span> er definer som <math
xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>f</mi>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <mn>1</mn>
    <mi>T</mi>
  </mfrac>
</math></p>

<p><span style="color: #FF0000">Bølgelengden &#x3bb;</span> er korteste
avstand mellom to punkter i samme svingetilstand.</p>

<p><span style="color: #FF0000">Bølgefarten c</span> er <math
xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>c</mi>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <mi>&lambda;</mi>
    <mi>T</mi>
  </mfrac>
</math> eller <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>c</mi>
  <mo>=</mo>
  <mi>f&lambda;</mi>
</math> hvis man erstatter <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
    <mn>1</mn>
    <mi>T</mi>
  </mfrac>
</math>med f.</p>

<p>Bølger hvor utslaget til punktene er på tvers av bølgefarten kalles for
<span style="color: #FF0000">tversbølger</span> (transversale bølger).</p>

<p>Bølger hvor utslaget til punktene er langs med bølgefarten kalles for
<span style="color: #FF0000">langsbølger</span> (longitudinale bølger).</p>
Når en svingebevegelse blir tilført energi i takt med dets frekvens kaller vi
det for <span style="color: #FF0000">resonans</span>.

<h2>Lys og bølgemodellen</h2>

<p>Når en gjør forsøk med vannbølger, finner en at bølger brytes når de går
fra dypt til grunnt vann, eller omvendt.</p>

<p>Målinger viser at sammenhengen er som følger:</p>

<p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
    <msub>
      <mrow>
        <mi>sin &alpha;</mi>
      </mrow>
      <mi>1</mi>
    </msub>
    <msub>
      <mrow>
        <mi>sin &alpha;</mi>
      </mrow>
      <mi>2</mi>
    </msub>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <msub>
      <mi>&lambda;</mi>
      <mn>1</mn>
    </msub>
    <msub>
      <mi>&lambda;</mi>
      <mn>2</mn>
    </msub>
  </mfrac>
</math></p>

<p>Ved å multiplisere med <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
    <mi>f</mi>
    <mi>f</mi>
  </mfrac>
</math> på høyre siden i denne ligningen, får vi ved å bruke definisjonen for
bølgefart, følgende sammenheng:</p>

<p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
    <msub>
      <mrow>
        <mi>sin &alpha;</mi>
      </mrow>
      <mi>1</mi>
    </msub>
    <msub>
      <mrow>
        <mi>sin &alpha;</mi>
      </mrow>
      <mi>2</mi>
    </msub>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <mrow>
      <msub>
        <mi>&lambda;</mi>
        <mn>1</mn>
      </msub>
      <mi>f</mi>
    </mrow>
    <mrow>
      <msub>
        <mi>&lambda;</mi>
        <mn>2</mn>
      </msub>
      <mi>f</mi>
    </mrow>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <msub>
      <mi>c</mi>
      <mn>1</mn>
    </msub>
    <msub>
      <mi>c</mi>
      <mn>2</mn>
    </msub>
  </mfrac>
</math></p>

<p>Hvis vi kombinerer dette med Snells brytningslov, får vi at forholdet
mellom lysfarten i det stoffet lyset kommer fra, og lysfarten i det stoffet
lyset går inn i, tilsvarer forholdet mellom brytningsindeksen til det stoffet
lyset går inn i og brytningsindeksen til det stoffet lyset kommer fra:</p>

<p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
    <msub>
      <mrow>
        <mi>sin &alpha;</mi>
      </mrow>
      <mi>1</mi>
    </msub>
    <msub>
      <mrow>
        <mi>sin &alpha;</mi>
      </mrow>
      <mi>2</mi>
    </msub>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <mrow>
      <msub>
        <mi>&lambda;</mi>
        <mn>1</mn>
      </msub>
      <mi>f</mi>
    </mrow>
    <mrow>
      <msub>
        <mi>&lambda;</mi>
        <mn>2</mn>
      </msub>
      <mi>f</mi>
    </mrow>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <msub>
      <mi>c</mi>
      <mn>1</mn>
    </msub>
    <msub>
      <mi>c</mi>
      <mn>2</mn>
    </msub>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <msub>
      <mi>n</mi>
      <mn>2</mn>
    </msub>
    <msub>
      <mi>n</mi>
      <mn>1</mn>
    </msub>
  </mfrac>
</math></p>

<p>Hvis vi tar for oss tilfellet hvor lys går fra vakuum/luft og inn i et
annet stoff, vil brytningsindeksen til et stoff være lik forholdet mellom
lysfarten i vakuum/luft og lysfarten i stoffet (fordi
n<sub>1</sub> da er 1, nevneren i formelen over er 1):</p>

<p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
      <msub>
        <mi>c</mi>
        <mn>1</mn>
      </msub>
    <msub>
      <mi>c</mi>
      <mn>2</mn>
    </msub>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <msub>
    <mi>n</mi>
    <mn>2</mn>
  </msub>
</math></p>

<p>Forsøk viser at dette stemmer!</p>

<p>I følge tilhengerne av partikkelmodellen for lys (blant annet Isaac
Newton), skulle det være omvendt. Lys skulle gå sakte i stoff med lav optisk
tetthet/brytningsindeks (f.eks. vakuum) og fort i stoff med høyere optisk
tetthet (f.eks. vann/glass).</p>

<p>På den tiden hvor Newton levde, klarte de ikke å måle hastigheten til lys.
Men, senere har man klart å gjøre dette, og det har vist at lyshastigheten
går saktere i stoff med høy optisk tetthet.</p>

<p></p>

<p></p>

<p></p>
</body>
</html>
