<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.1 plus MathML 2.0//EN"
      "http://www.w3.org/Math/DTD/mathml2/xhtml-math11-f.dtd">
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
  <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" />
  <title>Interferens</title>
  <meta name="generator" content="amaya 9.2.2, see http://www.w3.org/Amaya/"
  />
</head>

<body>
<h1>Interferens</h1>

<p>Dr. Quantums forklaring på hva interferens er og på om elektroner er
bølger eller partikler (ikke pensum).</p>

<p><a
href="http://video.google.com/videoplay?docid=-4237751840526284618&amp;pr=goog-sl">http://video.google.com/videoplay?docid=-4237751840526284618&amp;pr=goog-sl</a></p>

<p></p>

<p>Interferens oppstår altså når to eller flere bølgekilder forstyrrer
hverandre. Da gjelder følgende sammenheng:</p>

<p><strong>Overlagring av bølger</strong></p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Når to eller flere bølger opptrer samtidig på samme sted, blir
        resultantutslaget lik den algebraiske summen av de utslagene bølgene
        ville ha hatt hver for seg.

        <p>Utslagene fra den ene bølgen lagrer seg oppå utslagene fra den
        andre bølgen. Bølgene virker ikke inn på hverandre på noen annen
        måte.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
Notater:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><br />

<p><strong>Bøyning av bølger</strong></p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Når bølger går gjennom en trang åpning blir de bøyd. Når størrelsen
        på åpningen tilsvarer omtrent bølgelengden til bølgen, blir bølgene
        bøyd slik at de får en form omtrent som halvsirkler.</td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
Notater:<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><br />

<p><strong>Vilkår for forsterkning og utslokning</strong></p>

<p>Vi skal se på tilfellet hvor vi har to bølgekilder som har samme frekvens
og er i samme fase.</p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>To bølgekilder er <strong>koherente</strong> når de har samme
        frekvens og ingen eller konstant faseforskjell</td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
<br/><br/><br/>
<br/><br/><br/><br/>
<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Hvis vi har to bølgekilder får vi maksimal forsterkning i et punkt
        P når avstanden fra <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">P</mi>
        </math> til den ene bølgekilden (<math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
        </math>) er et helt antall bølgelengder forskjellig fra avstanden fra
        P til den andre bølgekilden (<math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
        </math>):

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
          <mi>P</mi>
          <mo>&minus;</mo>
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
          <mi>P</mi>
          <mo>=</mo>
          <mn>0</mn>
          <mo>,</mo>
          <mi>&lambda;</mi>
          <mo>,</mo>
          <mn>2</mn>
          <mi>&lambda;</mi>
          <mo>,</mo>
          <mn>3</mn>
          <mi>&lambda;</mi>
        </math>, ...&#x2194;<math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
          <mi>P</mi>
          <mo>&minus;</mo>
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <mi>n&lambda;</mi>
        </math><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi></mi>
        </math></p>

        <p>På tilsvarende måte får vi utslokking i P når veiforskjellen er</p>

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
          <mi>P</mi>
          <mo>&minus;</mo>
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
          <mi>P</mi>
          <mo>=</mo>
          <mfrac>
            <mi>&lambda;</mi>
            <mn>2</mn>
          </mfrac>
          <mo>,</mo>
          <mn>1</mn>
          <mfrac>
            <mrow>
              <mn>1</mn>
              <mi>&lambda;</mi>
            </mrow>
            <mn>2</mn>
          </mfrac>
          <mo>,</mo>
          <mn>2</mn>
          <mfrac>
            <mrow>
              <mn>1</mn>
              <mi>&lambda;</mi>
            </mrow>
            <mn>2</mn>
          </mfrac>
          <mo>,</mo>
          <mo>.</mo>
          <mo>.</mo>
          <mo>.</mo>
        </math>&#x2194;<math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>2</mn>
          </msub>
          <mi>P</mi>
          <mo>&minus;</mo>
          <msub>
            <mi>S</mi>
            <mn>1</mn>
          </msub>
          <mo>=</mo>
        </math>(n+<math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mfrac>
            <mn>1</mn>
            <mn>2</mn>
          </mfrac>
        </math>)&#x3bb;</p>

        <p>der n tilsvarer ordenstallet til forsterkningen/utslokningen
        n=0,1,2,3,....</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
Notater:<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><br /><br />


<h2>Interferens og lys</h2>

<p>For interferensfenomener for lys er det mer praktisk å benytte seg av
følgende formel for å gjøre beregninger for forsterkning og
utslokningsfenomen (interferens):</p>

<table border="1" width="">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td>Vilkåret for å få maksimal forsterkning i et punkt P, er at

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>d</mi>
          <mi>sin</mi>
          <msub>
            <mi>&theta;</mi>
            <mi>n</mi>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <mi>n&lambda;</mi>
        </math></p>

        <p>der n tilsvarer ordenstallet til forsterkningen.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
Notater:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><br /><br />
<br />


<p><strong>Interferensfenomenet for lys er enda en støtte til at lys er
bølger.</strong></p>

<h2>Konlusjon for lys og bølger</h2>

<p>Forsøk viser at lys av forskjellig farge brytes forskjellig og at de gir
forskjellig interferensmønstre.</p>

<p>Av interferensformelen d<math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>sin</mi>
  <msub>
    <mi>&theta;</mi>
    <mi>n</mi>
  </msub>
  <mo>=</mo>
</math>n&#x3bb; kan vi dermed konkludere med at lys av forskjellig farge har
forskjellig bølgelengde.</p>

</body>
</html>
