<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
  <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" />
  <title>2FY Kap 6 Kraft og Bevegelse</title>
  <meta name="generator" content="Amaya 9.53, see http://www.w3.org/Amaya/" />
</head>

<body>
<p><strong>3c kunne identifisere og analysere krefter på legemer</strong></p>

<p><strong>3d kunne bruke Newtons tre lover på rettlinjet
bevegelse</strong></p>

<p><strong>3e kjenne til virkningen av og kunne gjøre enkle beregninger med
friksjon og luftmotstand</strong></p>
 

<h1>Newton's lover</h1>

<p>Hvis du sitter på med noen i en bil, og du plutselig kjenner at du blir
trykt bakover i setet, så vet du med en gang at du enten er blitt påkjørt
bakfra, eller at sjåføren har tråkket hardt på gasspedalen. Vi tenker altså
intuivt at for at noe skal bli aksellerert (få en fartsendring), så må en
ytre kraft påvirke det.</p>

<p>Dette kan oppsummeres i Newton's første lov:</p>

<h2>Newton's første lov</h2>

<p><strong>Et legeme som er i ro eller et legeme som beveger seg med konstant
fart, vil fortsette å være i ro eller bevege seg med samme konstante fart,
dersom det ikke virker noen krefter på det, eller hvis summen av kreftene på
det er 0. </strong></p>

<p>Se nå for deg at du er på en fotballbane og noen har lagt en fotball og en
bowlingball ved siden av hverandre på straffemerket. Du skal skyte på mål og
kan velge om du vil bruke bowlingballen eller fotballen. Du velger intuitivt
fotballen fordi du vet at du vil få vondt i beinet hvis du sparker til
bowlingballen, og den vil neppe bevege seg særlig langt. </p>

<p>Dette gir oss Newton's andre lov:</p>

<h2>Newton's andre lov</h2>

<p><strong>Kreftene som må til for å endre et legemes fart (gi det en
akselerasjon) er proporsjonal med massen. Summen av kreftene virker i samme
retning som akselerasjonen.</strong></p>

<p><strong>&#x3a3;F=ma</strong></p>

<p>Denne loven bruker vi også til å beregne tyngden til et legeme. Tyngden
til legemet er nemlig definert til å være kraften som virker på et legeme
pga. gravitasjonskraften. Tyngden betegnes ofte med bokstaven G og man bruker
vanligvis bokstaven g til å beskrive akselerasjonen som forårsakes av
gravitasjonskraften:</p>

<p>G=mg</p>

<p>På jorden kan vi som regel bruke <math
xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>g</mi>
  <mo>=</mo>
  <mn>9.81</mn>
  <mfrac>
    <mi>m</mi>
    <msup>
      <mi>s</mi>
      <mn>2</mn>
    </msup>
  </mfrac>
</math>, men g varierer fra sted til sted på jorden. g kalles
tyngdeakselerasjon eller feltstyrke. Vi må vite at det er to synonymer.</p>

<p>Hvis et legeme står på et flatt underlag kaller vi vanligvis motkreftene
til gravitasjonskraften for N. Hvis legemet står på et skrått underlag
dekomponeres vanligvis motkraften til G i en friksjonskomponent R parallelt
med underlaget og en normalkraft komponent normalt på underlaget. </p>

<p>Når du sparker til en bowlingball eller en fotball, så merker du det på
foten. </p>

<p>Det leder oss til Newtons 3. lov:</p>

<p><strong>Når et legeme A virker på et legeme B med en kraft, så virker B
med en like stor kraft på A i motsatt retning.</strong></p>

<p></p>

<h1>Konsekvenser av Newton's lover</h1>

<p>Vi kan slutte oss til følgende:</p>
<ul>
  <li>Hvis et legeme er i ro eller det beveger seg med konstant fart, så er
    enten summen av kreftene på det lik 0, eller det virker ingen krefter på
    det.</li>
  <li>Hvis et legeme har en aksellerert bevegelse, så er summen av krefter på
    det forskjellig fra 0.</li>
</ul>

<h1>Tegning av krefter</h1>

<p>Krefter kategoriseres i to typer:</p>
<ul>
  <li>Fjernkrefter (gravitasjonskrefter, elektromagnetiske krefter, sterke-
    og svake kjernekrefter)</li>
  <li>Kontaktkrefter (kontakt med et annet legeme/andre legemer som et tau,
    en fot, luftmolekyler, bakken etc.)</li>
</ul>

<p>Når vi skal se på hva slags krefter som virker på et legeme, så er det
lurt å følge denne oppskriften:</p>
<ol>
  <li>Bestem først hva som er det legemet du ønsker å tegne krefter på. Eks.
    Hvis du sparker til en ball, ønsker du å se på kreftene på ballen eller
    på foten din?</li>
  <li>Bestem positiv retning.</li>
  <li>Tegn på fjernkreftene (bruk fornuftig lengde på pilene).</li>
  <li>Tegn på kontaktkreftene (bruk fornuftig lengde på pilene).</li>
  <li>Summer kreftene slavisk slik at krefter som virker i positiv retning
    får positivt fortegn og krefter som virker i negativ retning får negativt
    fortegn.</li>
</ol>

<p>Til punkt 3 og 4 skal sies at hvis du vet at legemet er i ro eller beveger
seg med konstant fart, så vet du at summen av kreftene skal være 0. Det
medfører at hvis du legger pilene etter hverandre, så skal du ende opp der du
startet. Hvis legeme derimot har en akselerert bevegelse, så vet du at du
skal kunne legge pilene etter hverandre og trekke en pil fra der du startet
til der du sluttet og at denne pilen skal peke i samme retning som
akselerasjonen.</p>

<p><strong>Eksempel</strong></p>

<p></p>

<h1>Friksjon</h1>

<p>Friksjon virker mot bevegelsesretningen til legemet. Det viser seg at for
et legeme som glir på en flate så er friksjonskraften R proporsjonal med
Normalkraften.</p>

<p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>R</mi>
  <mo>=</mo>
  <mi>&#x3bc;N</mi>
</math></p>

<p>Hvis legemet er i ro bruker vi en verdi for &#x3bc;. Beveger det seg
bruker vi en annen.</p>

<h1>Luftmotstand</h1>

<p>Luftmotstand virker mot bevegelsen til legemet. Luftmotstanden øker med
farten.</p>

<p></p>
</body>
</html>
