<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
  <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" />
  <title>2FY Kap 7 Energi</title>
  <meta name="generator" content="Amaya 9.53, see http://www.w3.org/Amaya/" />
</head>

<body>
<p><strong>Elevene skal ha grunnleggende kunnskaper om ulike former for
energi og energioverføringer</strong></p>

<p><strong>8a kunne gjøre beregninger med mekanisk, termisk og elektrisk
energi og effekt</strong></p>

<p><strong>8b kunne gi eksempler på tilgjengelig teknologi til utnytting av
ulike energikilder sett i et miljøperspektiv</strong></p>

<p><strong>7a kjenne til varmekapasitet, smelte- og fordampningsvarme og
kunne gjøre enkle energi-beregninger i forbindelse med temperaturendringer og
faseoverganger</strong></p>

<p><strong></strong></p>

<h1>Definisjon av energi</h1>

<p>Fra s.151 i 2FY boka: Energien til et legeme (et system) er et mål for det
arbeidet dette legemet kan gjøre på omgivelsene.</p>

<h1>Arbeid</h1>

<p>Siden energi er definert som det arbeid et legeme kan gjøre på
omgivelsene, må vi definere hva arbeid er. Vi må jo egentlig også definere
hva et legeme er og hva omgivelsene er. Det blir ofte tatt for gitt, og det
er nok grunnen til at mange oppgaver er vanskelig å løse. Vær derfor nøye med
å definere hva legemet er og hva omgivelsene er i alle oppgaver som dreier
seg om kraft og energi!</p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Når en kraft F virker på et legeme, er arbeidet W gitt ved 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>W</mi>
          <mo>=</mo>
          <mi>F</mi>
          <mo>×</mo>
          <mi>s</mi>
          <mo>×</mo>
          <mi>cos</mi>
          <mi>&#x3b1;</mi>
        </math></p>

        <p>der s er forflytningen av angrepspunktet og &#x3b1; er vinkelem
        mellom retningene for kraften og forflytningen.</p>

        <p>Enheten for arbeid er Nm (Newtonmeter) som har fått en egen
        benevning J (Joule)</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h1>Effekt</h1>

<p>Det viser seg å være interessant å finne ut hvor fort et arbeid blir
utført. </p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Når et arbeid W blir utført på en tid t, er effekten P gitt ved 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>P</mi>
          <mo>=</mo>
          <mfrac>
            <mi>W</mi>
            <mi>t</mi>
          </mfrac>
        </math> Enheten for effekt er <math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mfrac>
            <mi>J</mi>
            <mi>s</mi>
          </mfrac>
        </math>og har fått en egen benevning, W (Watt)</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h1>Virkningsgrad</h1>

<p>Og så er det jo interessant å finne ut hvor mye energi som et legeme
utfører på omgivelsene som faktisk er nyttig! Igjen er det viktig å tenke på
hva ordet nyttig betyr. Er det så veldig nyttig å dra en kjelke opp en bakke
slik en del av eksemplene i boka viser? Hva betyr egentlig nyttig? Vel,
virkningsgrad er i hvert definert som følger:</p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Virkningsgraden &#x3b7; sier noe om hvor mye energi som er blitt
        utnyttet av et system, i forhold til hvor mye som er tilført: 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>&#x3b7;</mi>
          <mo>=</mo>
          <mfrac>
            <mrow>
              <mi>nyttig</mi>
              <mspace width=".2em"/>
              <mi>energi</mi>
            </mrow>
            <mrow>
              <mi>tilført</mi>
              <mspace width=".2em"/>
              <mi>energi</mi>
            </mrow>
          </mfrac>
          <mo>=</mo>
          <mfrac>
            <mrow>
              <mi>nyttig</mi>
              <mspace width=".2em"/>
              <mi>effekt</mi>
            </mrow>
            <mrow>
              <mi>tilført</mi>
              <mspace width=".2em"/>
              <mi>effekt</mi>
            </mrow>
          </mfrac>
        </math></p>

        <p>Av formelen ser vi at &#x3b7; aldri kan bli større enn 1. Eller
        rettere sagt: ettersom "<strong>energi ikke kan oppstå eller
        forsvinne, den kan bare skifte form</strong>", så kan nyttig energi
        ikke bli større enn tilført energi. Den uthevede skriften kalles for
        energiloven og står på side 206 i boken.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h1>Energiformer</h1>

<p>Ok, vi har nå sett litt på hva energi er. Det er definert som det arbeidet
et legeme utfører på omgivelsene. Matematisk blir det altså uttrykt med
formelen <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>W</mi>
  <mo>=</mo>
  <mrow>
    <mi>F</mi>
    <mo>×</mo>
    <mi>s</mi>
    <mo>×</mo>
    <mrow>
      <mi>cos</mi>
      <mi>&#x3b1;</mi>
    </mrow>
  </mrow>
</math>. F har vi tidligere hørt om. Det er symbolet på kraft, og Newton har
jo definert sine tre lover som omhandler krefter. De to første har også
tegnet &#x3a3; foran F'en, noe som betyr at det er snakk om summen av
krefter.</p>

<p>La oss se hva som skjer hvis vi ser på hva summen av kreftene på et legeme
gjør av arbeid på et legeme. Hvis summen av kreftene er 0, så gjør ikke
summen av kreftene noe arbeid totalt sett. Men, hvis summen av kreftene er
forskjellig fra 0, så sier Newtons 2. lov at &#x3a3;F=ma. Putter vi det inn i
formelen vår over og benytter oss av at <math
xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <msup>
    <mi>v</mi>
    <mn>2</mn>
  </msup>
  <mo>&#x2212;</mo>
  <msup>
    <msub>
      <mi>v</mi>
      <mn>0</mn>
    </msub>
    <mn>2</mn>
  </msup>
  <mo>=</mo>
  <mn>2</mn>
  <mi>as</mi>
</math>, så får vi følgende sammenheng hvis vi velger å sette startfarten
<math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <msub>
    <mi>v</mi>
    <mn>0</mn>
  </msub>
</math>til 0:</p>

<h2>Kinetisk energi</h2>

<table border="1" width="">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Et legeme med masse m som er i translatorisk bevegelse med farten
        v, har en kinetisk energi <math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>k</mi>
          </msub>
        </math>som er gitt ved det arbeidet kraftsummen på legemet har gjort
        når det fra ro har gitt legemet farten v. 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>k</mi>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <mi>&#x3a3;F</mi>
          <mrow>
            <mo>×</mo>
            <mrow>
              <mi>s</mi>
              <mo>=</mo>
              <mi>mas</mi>
              <mo>=</mo>
            </mrow>
          </mrow>
          <mfrac>
            <mn>1</mn>
            <mn>2</mn>
          </mfrac>
          <mi>m</mi>
          <msup>
            <mi>v</mi>
            <mn>2</mn>
          </msup>
        </math></p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h2>Potensiell energi</h2>

<p>På jorda er det en kraft som alltid er tilstede og som har stor
innvirkning på livene våre! Tyngdekraften! La oss se hva som skjer hvis vi
ser på hvilket arbeid tyngdekraften gjør på et legeme. Fra før vet vi at
tyngdekraften G er definert som G=mg der m er massen til legemet som kraften
virker på og g er tyngdeakselerasjonen. Setter vi dette inn i definisjonen
for arbeid, får vi W=mgs. Denne sammenhengen er så mye brukt at den har fått
et eget navn og definisjon:</p>

<table border="1" width="">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td>Den potensielle energien <math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>p</mi>
          </msub>
        </math> til et legeme som er i høyden h over et valgt nullnivå, er
        lik det arbeidet tyngden gjør når legemet faller til nullnivået. 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>p</mi>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <mi>G</mi>
          <mrow>
            <mo>×</mo>
            <mi>h</mi>
          </mrow>
          <mo>=</mo>
          <mi>mgh</mi>
        </math></p>

        <p>Her er m massen til legemet, og g er tyngdeakselerasjonen.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<h1>Bevaring av mekanisk energi</h1>

<p>Mekanikk er definert på s.95 og s.336 i boka som "Den delen av fysikken
som tar for seg bevegelse, likevekt og sammenhengen mellom krefter og
bevegelse.</p>

<p>Energiloven, som vi snakket om når vi definerte virkningsgrad, gjelder
også for mekaniske bevegelser. Når noe beveger seg i tyngdefeltet, gjelder
følgende sammenheng:</p>

<table border="1">
  <tbody>
    <tr>
      <td>Når et legeme beveger seg i tyngdefeltet og andre krefter enn
        tyngden ikke gjør arbeid på legemet, er den mekaniske energien
        konstant i bevegelsen.

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>pfør</mi>
          </msub>
          <mo>+</mo>
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>kfør</mi>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <msub>
            <mi>E</mi>
            <mi>petter</mi>
          </msub>
          <mo>+</mo>
              <msub>
                <mi>E</mi>
                <mi>ketter</mi>
              </msub>
        </math></p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
</body>
</html>
