<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
  <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" />
  <title>3FY Kapittel 7 Magnetiske felt</title>
  <script type="text/javascript" src="expand.js">
  </script>
  <meta name="generator" content="amaya 9.2.2, see http://www.w3.org/Amaya/"
  />
</head>

<body onload="hideall()">
<p>3b kunne gi en kvalitativ beskrivelse av magnetisk felt rundt permanente
magneter og elektriske ledere</p>

<p>3c kunne gjøre rede for og gjøre beregninger med magnetisk flukstetthet og
kraft på ladde partikler og strømførende ledere i homogene magnetfelt</p>

<p>3g ha kjennskap til fenomenet nordlys</p>

<a href="#" onclick="expandall()">Vis all teksten</a>

<div id="tr13" onclick="toggle(13)">
&gt; </div>

<div id="id13">
<h1>Magnetisme</h1>

<p>Vi kjenner alle til magnetisme fra f.eks</p>
<ul>
  <li>Kjøleskapsmagneter</li>
  <li>Kompass</li>
  <li>Skistativ for biler</li>
  <li>...</li>
</ul>
</div>

<div id="tr6" onclick="toggle(6)">
&gt; </div>

<div id="id6">
Historisk så har magnetisme betydd mye for navigasjon, og en del av
magnetismeteorien kommer fra denne historien: 
<ul>
  <li>En magnet har en nordpol og en sydpol.</li>
  <li>En magnets nordpol blir tiltrukket av en magnets sydpol og omvendt.</li>
</ul>
</div>

<div id="tr7" onclick="toggle(7)">
&gt; </div>

<div id="id7">
I fysikken ser vi på krefter fra magneter på tilsvarende måte som for
gravitasjons- og elektrisk- kraft. Magnetisk kraft er jo også en fjernkraft.
Vi tegner et magnetfelt opp på følgende måte: 

<p><strong>Den positive retningen til et magnetisk felt er den den retningen
som nordpolen på en kompassnål peker i.</strong></p>

<p>Dette medfører at jordens nordpol er en magnetisk sydpol.</p>
</div>

<div id="tr14" onclick="toggle(14)">
&gt; </div>

<div id="id14">
Hva skyldes magnetisme? </div>

<div id="tr1" onclick="toggle(1)">
&gt; </div>

<div id="id1">
Magnetisme skyldes elektriske ladninger som <strong>beveger</strong> seg.
</div>

<div id="tr2" onclick="toggle(2)">
&gt; </div>

<div id="id2">
I permanente magneter (kjøleskapsmagneter, kompass, etc.), så er det det at
elektronene kretser rundt atomkjernen, og spinner rundt sin egen akse som
gjør at de blir magnetiske. </div>

<div id="tr3" onclick="toggle(3)">
&gt; </div>

<div id="id3">
Men, ikke alle stoff virker magnetiske for oss. Dette har med elektronenes
spinn å gjøre. Bare visse kombinasjoner gir magnetisk effekt, og disse
kombinasjonene opptrer bare i visse stoffer. </div>

<div id="tr4" onclick="toggle(4)">
&gt; </div>

<div id="id4">
Siden magnetiske felt oppstår når elektriske ladninger beveger seg, så betyr
det at vi kan lage magnetiske felt ved å skape strøm, f.eks. gjennom en
elektrisk leder. Dette kaller vi <strong>elektromagneter</strong>. Dansken
Hans Christian Ørsted oppdaget denne sammenhengen ved en tilfeldighet. </div>

<div id="tr5" onclick="toggle(5)">
&gt; </div>

<div id="id5">
Ikke bare er det slik at elektriske ladninger skaper magnetiske felt.
Elektriske ladninger som beveger seg i et magnetisk felt blir påvirket av en
kraft. Vi sier at <em><strong>Et magnetisk felt er et område der det virker
magnetisk kraft på magneter.</strong></em> </div>

<div id="tr8" onclick="toggle(8)">
&gt; </div>

<div id="id8">
Den magnetiske kraften viser seg kun å virke på ladninger som ikke beveger
seg parallelt med de magnetiske feltlinjene. Vi har følgende sammenheng: 

<p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <msub>
    <mi>F</mi>
    <mi>B</mi>
  </msub>
  <mo>=</mo>
  <mi>q</mi>
  <mi>v</mi>
  <mi>B</mi>
  <mi>sin</mi>
  <mi>&#x3c6;</mi>
</math> <br />
</p>

<p>Der <ul>
  <li><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <msub>
        <mi>F</mi>
        <mi>B</mi>
      </msub>
    </math>er kraften som virker på ladningen <math
    xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>q</mi>
    </math> med farten <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>v</mi>
    </math>.</li>
  <li><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>B</mi>
    </math> er det magnetiske feltet. </li>
  <li><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>&#x3c6;</mi>
    </math> er vinkelen som fartsretningen til den ladde partikkelen har i
    forhold til det magnetiske feltet. </li>
</ul>
</p>
</div>

<div id="tr9" onclick="toggle(9)">
&gt; </div>

<div id="id9">
Følgende gjelder: 
<ol>
  <li>Den magnetiske kraften <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <msub>
        <mi>F</mi>
        <mi>B</mi>
      </msub>
    </math>virker alltid sideveis (rettvinklet) på fartsretningen til den
    ladde partikkelen. Dette betyr at den ikke kan endre hastigheten til den
    ladde partikkelen, og dermed heller ikke den kinetiske energien.</li>
  <li>Et magnetisk felt virker ikke med noen kraft på ladde partikler som
    beveger seg parallelt med de magnetiske feltlinjene.</li>
  <li>Den største kraften fra det magnetiske feltet har vi når den ladde
    partikkelen beveger seg rettvinklet på de magnetiske feltlinjene.</li>
  <li>Størrelsen på den magnetiske kraften er proporsjonal med størrelsen på
    <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>q</mi>
    </math> og størrelsen på <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>v</mi>
    </math>. Jo større ladning og/eller jo større fart, jo større kraft
    (forutsatt at ladningen ikke beveger seg parallelt med feltet, ref.
    pkt.2)!</li>
  <li>Retningen til kraften avhenger av ladningen til <math
    xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
      <mi>q</mi>
    </math>. Positive og negative ladninger vil dermed bli "dyttet" i motsatt
    retninger.</li>
</ol>
</div>

<div id="tr10" onclick="toggle(10)">
&gt; </div>

<div id="id10">
Retningen til magnetfeltet og kraften <math
xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <msub>
    <mi>F</mi>
    <mi>B</mi>
  </msub>
</math>kan vi finne ved hjelp av følgende regler: 
<ol>
  <li>For en rett elektrisk leder holder vi rundt strømlederen med høyre hånd
    slik at tommelen peker i strømretningen. Da peker de bøyde fingrene i
    retningen til magnetfeltet. Magnetfeltet består av sirkler rundt
  lederen.</li>
  <li>For en elektrisk leder som går i sirkel/spiral holder vi høyre hånd
    rundt sirkelen slik at fingrene peker i strømretningen. Da peker tommelen
    mot nordpolen til spolen. Magnetfeltet vil bestå av linjer som går fra
    nordpolen til sydpolen på utsiden av sirkelen, og fra sydpolen mot
    nordpolen på innsiden av sirkelen. </li>
  <li>For å finne kraften på en ladning i bevegelse i magnetfeltet, hold
    fingrene på høyre hånd strake slik at de peker i fartsretningen til
    ladningen og slik at de peker i magnetfeltets retning når du bøyer de. Da
    vil tommelen peke i kraftens retning.</li>
</ol>
</div>

<div id="tr11" onclick="toggle(11)">
&gt; </div>

<div id="id11">
<h2>Magnetisk feltstyrke</h2>
Den magnetiske feltstyrken kan vi finne ved å gjøre om på formelen for <math
xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <msub>
    <mi>F</mi>
    <mi>B</mi>
  </msub>
</math>. 

<p>Da får vi: <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>B</mi>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <msub>
      <mi>F</mi>
      <mi>B</mi>
    </msub>
    <mrow>
      <mi>q</mi>
      <mi>v</mi>
      <mi>sin</mi>
      <mi>&#x3c6;</mi>
    </mrow>
  </mfrac>
</math> </p>
</div>

<div id="tr12" onclick="toggle(12)">
&gt; </div>

<div id="id12">
Enheten blir <math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mfrac>
    <mi>N</mi>
    <mrow>
      <mi>C</mi>
      <mfrac>
        <mi>m</mi>
        <mi>s</mi>
      </mfrac>
    </mrow>
  </mfrac>
  <mo>=</mo>
  <mfrac>
    <mi>N</mi>
    <mi>Am</mi>
  </mfrac>
</math>. Og denne enheten har fått sitt eget navn, nemlig Tesla med symbolet
<math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
  <mi>T</mi>
</math>. </div>
</body>
</html>
