![\"Kryss](\"img/kvinnemedpenn.jpg\")
", "layer1");
}
function visKryss()
{
visTextInLayer("![\"Kryss](\"img/kryss.jpg\")
<\/a><\/center>", "layer1"); } function kryssText() { bKryssetText = 1; } var iNumber = 1; function visTextInLayer(sText, layerId) { if (W3C) { document.getElementById(layerId).innerHTML = sText; } else if (IE4) { document.all[layerId].innerHTML = sText; } else if(NN4) { var l = document.layers[layerId]; var ol; if (!l.ol) { // ol = l.ol = new Layer(window.innerWidth); ol = l.ol = new Layer(300); ol.left = l.pageX; ol.top = l.pageY; ol.visibility = 'show'; l.visibility = 'hide'; } ol = l.ol; ol.document.open(); ol.document.write(sText); ol.document.close(); } } function hideText() { if(!bKryssetText) { visTextInLayer("Pek på årstallene og se hva som ble gjort for likestillingen det året.", "aLayer"); } } function visText(textId) { var sText = ""; switch(textId) { case 1839:sText="1839:Adgang til å bli håndverksmester blir gitt til svagelige Kvinner over 40 aar, som ikke kunde ernære sig på anden maade.";break; case 1842:sText="1842:Det blir gitt handelsrett til alle uforsørgede kvinner. Enker, til Koner der lever adskilt fra sine Mænd, og til ugifte Fruentimmer, der ere myndig ifølge Kongelig Bevilgning.";break; case 1845:sText="1845:Ugifte kvinner over 25 år får sammemyndighet som mindreårige Mannspersoner.";break; case 1854:sText="1854:Det gis samme arverett for sønner og døtre. Inntil dette året arvet brødre dobbelt så mye som sine søstre.";break; case 1858:sText="1858:Som første offentlige etat åpnes Telefon- og telegrafetaten for kvinner.";break; case 1860:sText="1860:Kvinner får bli lærere i folkeskolen på landet. I 1869 får de den samme retten i byene.";break; case 1863:sText="1863:Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som voksne menn, men mister den når de gifter seg.";break; case 1866:sText="1866:Kvinner får samme rett til å drive håndverk som menn.";break; case 1869:sText="1869:Ugifte kvinner får samme myndighetsalder som menn, 21 år.";break; case 1874:sText="1874:Charlotte Lund tar middelskoleeksamen i Stavanger og to år etter uttaler departementet at: intet antages at være til hinder for at unge piger tar middelskoleeksamen.";break; case 1875:sText="1875:Den Kvinnelige Industriskole åpnes i Kristiania.";break; case 1882:sText="1882:Kvinner får rett til å ta artium. Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige student.";break; case 1884:sText="1884:Kvinner får rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved landets eneste universitet, Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo. Etter endt eksamen kan kvinner åpne praksis som leger og tannleger, for øvrig har de ikke adgang til de embeter de er utdannet for. Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet med Gina Krog som leder.";break; case 1885:sText="1885:Ragna Nielsen oppretter den første fellesskole for jenter og gutter.";break; case 1887:sText="1887:Offentlig prostitusjon blir forbudt.";break; case 1888:sText="1888:Ny ekteskapslov gjør gifte kvinner myndige og gir dem rett til særeie.";break; case 1889:sText="1889:Kvinner får adgang til skolestyret. Jentene får for første gang være med guttene i 17. mai toget i Oslo. Fyrstikkarbeiderskene går til streik.";break; case 1895:sText="1895:Kvinner får stemme i kommunene, om brennevinsutsalg.";break; case 1898:sText="1898:Landskvinnestemmerettsforeningen stiftes med Fredrikke Marie Qvam som leder.";break; case 1900:sText="1900:Kvinner får adgang til Fattigstyret i kommunene. ";break; case 1901:sText="1901:Kvinner får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.";break; case 1906:sText="1906:Adjunkt Mathilde Schjødt utnevnes til første, kvinnelige embedsmann.";break; case 1907:sText="1907:Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.";break; case 1910:sText="1910:Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.";break; case 1911:sText="1911:Anna Rogstad tar plass i Stortinget som første kvinne, som vararepresentant.";break; case 1912:sText="1912:En lov gir kvinner adgang til de fleste embeter, unntatt er de geistlige, diplomatiske og militære embetene og statsrådsembetene. Kristine Bonnevie blir første kvinnelige professor, ved Universitetet i Oslo.";break; case 1913:sText="1913:Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.";break; case 1915:sText="1915:De castberske barnelover gir alle barn samme rettslige stilling, enten foreldrene er gift eller ikke.";break; case 1920:sText="1920:I Kvinder være eders Mænd underdaninge blir tatt ut av vielsesritualet.";break; case 1921:sText="1921:Karen Platou blir første valgte, kvinnelige representant på Stortinget.";break; case 1922:sText="1922:Kvinner får adgang til å bli statsråder.";break; case 1924:sText="1924:Første mødrehygienekontor opprettes i Oslo av Katti Anker Møller.";break; case 1925:sText="1925:Åsa Helgesen i Utsira kommune blir første kvinnelige ordfører. Kommunestyret består av én mann og elleve kvinner valgt på kvinneliste.";break; case 1927:sText="1927:Ny ekteskapslov sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig.";break; case 1936:sText="1936:Arbeidervernloven gir mødre rett til å ha fri fra arbeidet seks uker før og seks uker etter fødselen og bestemmer at de kan kreve å få sitt arbeide tilbake etter fødselspermisjonen.";break; case 1937:sText="1937:En lov om pliktig underholdsbidrag til ektefelle ved skilsmisse vedtas.";break; case 1938:sText="1938:Kvinner får adgang til alle embeter, men til de geistlige bare med menighetsrådets samtykke.";break; case 1939:sText="1939:Høyesterett slår fast ved dom at ekteskap ikke er oppsigelsesgrunn i arbeidslivet.";break; case 1945:sText="1945:Første kvinne i en regjering blir Kirsten Hansteen, som konsultativ statsråd for fange- og flyktningsforsorg i Samlingsregjeringen.";break; case 1948:sText="1948:Aaslaug Aasland blir sosialminister og den første kvinnen som styrer et departement.";break; case 1950:sText="1950:Det innføres en ny lov om statsborgerskap. Kvinner beholder sitt norske statsborgerskap dersom de gifter seg med utlendinger. Barn av norsk mor og utenlandsk far får farens statsborgerskap.";break; case 1952:sText="1952:Kvinner får full adgang til geistlige embeter.";break; case 1956:sText="1956:Særloven om kvinners adgang til embeter oppheves.";break; case 1959:sText="1959:Lov om adgang til særskilt ligning av ektefeller på visse vilkår vedtas. Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 100 om likelønn. Likelønnsrådet opprettes. Jenter og gutter i skolepliktig alder skal ha samme undervisning og pensum.";break; case 1961:sText="1961:LO og N.A.F. vedtar en rammeavtale for gjennomføring av likelønnsprinsippet. Første kvinnelige sogneprest, Ingrid Bjerkås, ordineres.";break; case 1964:sText="1964:Ny navnelov innføres. Kvinner får adgang til å beholde pikenavnet ved inngåelse av ekteskap. Barnet får farens slektsnavn.";break; case 1965:sText="1965:Aase Lionæs blir første kvinnelige president i Stortinget som visepresident i Lagtinget.";break; case 1966:sText="1966:Folketrygdloven innføres. Den gir bedre rettigheter til ugifte mødre.";break; case 1968:sText="1968:Lilly Helena Bølviken blir første kvinnelige høyesterettsdommer.";break; case 1971:sText="1971:Midlertidig lov om stønad til fraskilte og separerte innføres. Denne loven består i ca. ti år inntil den blir innarbeidet i folketrygdloven. Mønsterplanen for grunnskolen slår fast at det skal arbeides aktivt for likestilling.";break; case 1972:sText="1972:Likestillingsrådet opprettes og erstatter Likelønnsrådet. Mandatet utvides til å gjelde reell likestilling mellom menn og kvinner på alle samfunnsområder.";break; case 1974:sText="1974:Odelsloven endres. Gutter og jenter stiller likt i odelsrekkefølgen.";break; case 1975:sText="1975:Barnehagelov innføres. Kommunene blir pålagt å utarbeide utbyggingsprogram.";break; case 1977:sText="1977:Arbeidsmiljøloven gir utvidede rettigheter ved svangerskapspermisjon. Folketrygdloven endres slik at lønnet svangerskapspermisjon gis i 18 uker (tidl. 12 uker). Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrajonsdepartementet. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), nå Norges forskningsråd, oppretter Sekretariatet for kvinneforskning. Kvinner får adgang til å gjennomføre vanlig befalsutdanning.";break; case 1978:sText="1978:Lov om selvbestemt abort vedtas.";break; case 1979:sText="1979:Likestillingsloven trer i kraft, og Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling opprettes. Bestemmelse i markedsføringsloven om kjønnsdiskriminerende reklame vedtas. Lov om statsborgerskap endres. Barn med norsk mor og utenlandsk far får norsk statsborgerskap.";break; case 1980:sText="1980:Endringer i navneloven trer i kraft. De som gifter seg kan velge hans eller hennes navn som felles slektsnavn eller beholde sitt eget. Foreldrene kan tilsvarende velge barnets slektsnavn. Barnet får automatisk morens navn hvis det ikke sendes melding om annet innen seks måneder til Folkeregisteret.";break; case 1981:sText="1981:Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister. Likestillingsloven får en ny bestemmelse (§ 21) om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder. Stortinget vedtar Handlingsplan for likestilling (St.prp. 122, 1980-81).";break; case 1982:sText="1982:ILO-rekommandasjon nr. 165 og konvensjon nr. 156: Like muligheter og lik behandling av kvinner og menn i arbeidslivet: Arbeidstakere med familieforpliktelser, ratifiseres av Stortinget. Likestillingsavtaler går inn i Hovedavtalen mellom LO og N.A.F. og i avtaleverket mellom staten/hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag. Ny lov om barn og foreldre trer i kraft. Loven slår fast foreldrenes like omsorgsansvar, og barnas selv- og medbestemmelsesrett styrkes.";break; case 1983:sText="1983:Stortinget vedtar å gi kvinner adgang til å avtjene førstegangstjeneste sammen med menn og med samme varighet.";break; case 1984:sText="1984:Stortinget vedtar å innføre full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret.";break; case 1985:sText="1985:Det innføres lik lavalder for gutter og jenter i sjømannsloven.";break; case 1986:sText="1986:Stortinget vedtar ny handlingsplan for likestilling. (St. meld. 69, 1984-85). Det oppnevnes en regjering med 44 prosent kvinner. Den setter en ny trend for kvinnerepresentasjonen i de kommende regjeringene.";break; case 1987:sText="1987:Fra dette året fram til 1993 utvides lønnet fødselspermisjon fra 18 til 42 uker. Det lages egne handlingsprogram for likestilling i alle departementer.";break; case 1988:sText="1988:§ 21 i likestillingsloven skjerpes slik at det i offentlige utvalg m.v. skal være minst 40 prosent av hvert kjønn.";break; case 1990:sText="1990:Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone, med virkning for dem født etter 1990.";break; case 1991:sText="1991:Ny lov om ekteskap innføres. Den ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet kan kreve separasjon uten samtykke fra den andre ektefellen og uten å henvise til særskilt grunn.";break; case 1992:sText="1992:Folketrygden endres slik at personer som yter omsorgsarbeid i hjemmet for barn under 7 år mottar inntil 3 pensjonspoeng i året. Lucy Smith blir første kvinnelige universitetsrektor, ved Universitetet i Oslo.";break; case 1993:sText="1993:Fedrekvote innføres, fire uker av fødselspermisjonen blir forbeholdt fedre. Tidskontoordning innføres og gir adgang til forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. Kirsti Kolle Grøndahl blir første kvinnelige stortingspresident. Ny kommunelov skjerper ytterligere kravet om at det i kommunale utvalg m.v. skal være minst 40 prosent av hvert kjønn. Flere kvinner enn menn, 51 prosent, avlegger embetseksamen ved universitetene denne høsten. Rosemarie Köhn innsettes som første kvinnelige biskop.";break; case 1994:sText="1994:Lovfestet beskyttelse i arbeidsmiljøloven mot trakassering, også seksuell trakassering, innføres.";break; case 1995:sText="1995:Retten til omsorgspermisjon utvides fra ett til tre år.";break; case 1996:sText="1996:Regjeringen setter i verk tiltak for å forhindre vold mot kvinner, blant annet voldsalarmer.";break; case 1997:sText="1997:Likestillingssenteret opprettes og erstatter Likestillingsrådet.";break; case 1999:sText="1999:Berit Ovesen blir første kvinnelige oberst.";break; case 2001:sText="2001:Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.";break; case 2002:sText="2002:Endringer i likestillingsloven vedtas. Blant annet får arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling. I likelønnsbestemmelsen presiseres det at arbeid av lik verdi kan måles på tvers av faggrenser og tariffavtaler. Regjeringen vedtar å innføre etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester. Stortinget vedtar utvidet besøksforbud med den hensikt å forhindre vold mot kvinner.";break; case 2003:sText="2003:Redegjørelsesplikten slik den fremstår i Likestillingsloven trer i kraft. Alle virksomheter må redegjøre for likestilling i sin årsmelding.";break; } visTextInLayer(sText,"aLayer"); } function toggle(id) { // hide("tr"+id); display("id"+id); } function display(id) { if (W3C) { document.getElementById(id).style.visibility = "visible"; } if (IE4) { document.all[id].style.visibility = "visible"; } else if(NN4) { document.layers[id].visibility = "show"; } } function hide(id) { if (W3C) { document.getElementById(id).style.visibility = "hidden"; } else if (IE4) { document.all[id].style.visibility = "hidden"; } else if(NN4) { document.layers[id].visibility = "hidden"; } } function hideall() { hide("id1"); hide("id2"); hide("id3"); hide("id4"); hide("id5"); hide("id6"); hide("id7"); hide("id8"); hide("id9"); hide("id10"); hide("id11"); hide("id12"); hide("id13"); hide("id14"); } function expandall() { display("id1"); display("id2"); display("id3"); display("id4"); display("id5"); display("id6"); display("id7"); display("id8"); display("id9"); display("id10"); display("id11"); display("id12"); display("id13"); display("id14"); }