<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
<head>
  <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" />
  <title>3FY Kap 9 Elektromagnetisk stråling</title>
  <meta name="generator" content="Amaya 9.53, see http://www.w3.org/Amaya/" />
</head>

<body>
<p>6f kunne gjøre rede for Plancks strålingskurver og kunne gjøre beregninger
med Stefan Boltzmanns lov og Wiens forskyvningslov</p>

<p>7a ha kjennskap til metoder for beregning av stjerners overflatetemperatur
og avstander i verdensrommet</p>

<p>7b ha kjennskap til hvordan observasjon og analyse av stråling gir oss
kunnskap om stjerner og galakser</p>

<p></p>

<h1>Elektromagnetisk stråling</h1>

<p>Når vi sender strøm gjennom en leder, så lager vi samtidig
elektromagnetisk stråling. På samme måte som elektromagnetisk stråling kan
forårsake strøm i en leder. Dette er prinsippet bak en radioantenne f.eks.
Radioantennen påvirkes av elektromagnetisk stråling som sendes inn i radioen
hvor den gjøres om til lyd. Samme for tv osv.</p>

<p>Maxwell's ligninger er sentrale for de som arbeider med elektromagnetisk
stråling. Men, vi skal ikke lære om det i 3FY. Vi skal i stedet se hvordan vi
kan benytte oss av kunnskap om elektromagnetisk stråling til å bestemme hva
som foregår på andre planeter!</p>

<p>Først litt om ulike typer elektromagnetisk stråling:</p>

<p><img alt="Elektromagnetisk spektrum"
src="../../2FY/11atomfysikk/787px-EM_spectrum.svg.png" /></p>

<p><p>Navn på de forskjellige områdene i det elektromagnetiske spektrumet:</p>

<table border="1">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td><img alt="Ulike deler av spektrum" src="Spectrum.png" /></td>
      <td><p>&#x3b3; = Gamma rays</p>

        <p>HX = Hard X-rays</p>

        <p>SX = Soft X-Rays</p>

        <p>EUV = Extreme ultraviolet</p>

        <p>NUV = Near ultraviolet</p>

        <p><strong>Visible light</strong></p>

        <p>NIR = Near infrared</p>

        <p>MIR = Moderate infrared</p>

        <p>FIR = Far infrared</p>

        <p></p>

        <p><strong>Radio waves:</strong></p>

        <p>EHF = Extremely high frequency (Microwaves)</p>

        <p>SHF = Super high frequency (Microwaves)</p>

        <p>UHF = Ultrahigh frequency</p>

        <p>VHF = Very high frequency</p>

        <p>HF = High frequency</p>

        <p>MF = Medium frequency</p>

        <p>LF = Low frequency</p>

        <p>VLF = Very low frequency</p>

        <p>VF = Voice frequency</p>

        <p>ELF = Extremely low frequency</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
</p>

<p>Denne <a href="http://www.youtube.com/watch?v=XUffjZb_yew">filmen</a>
viser alle tenkelige elektromagnetiske frekvenser.</p>

<h1>Svarte legemer</h1>

<p><strong>Et svart legeme er i fysikken definert som et legeme som
absorberer all innkommende elektromagnetisk stråling.</strong> Det vil si at
ingen stråling reflekteres. Men, et svart legeme kan sende ut stråling "på
egenhånd".</p>

<p>Du kan lage et tilnærmet perfekt svart legeme på følgende måte:</p>
<ol>
  <li>Klipp et hull i en pappeske.</li>
</ol>

<p>Hullet i pappesken vil være tilnærmet et perfekt sort hull! Lyset som går
inn vil bli absorbert av veggene inne i esken. Det som ikke blir absorbert
med en gang vil reflekteres men nesten helt sikkert treffe en annen vegg inne
i esken og dermed bli svakere og svakere. Sjansen er liten for at noe blir
reflektert ut igjen. Hvis vi plasserer en lyskilde inne i esken, så regner vi
fortsatt "hullet" for et svart hull fordi alt lys som går <strong>inn
</strong>i esken fortsatt vil bli absorbert!</p>

<h1>Plancks strålingskurver</h1>

<p>Noen studenters <a
href="http://www.youtube.com/watch?v=3tSxZgH8gfU">fremstilling av Plancks
liv</a>, yo!</p>

<p>Et svart legeme med en gitt temperatur stråler ut elektromagnetiske
bølgelengder i et "kontinuerlig" spektrum</p>

<p><img alt="6000K" src="Planck6000K.gif" /></p>

<p></p>

<p><img alt="3000K" src="Planck3000K.gif" /></p>

<p><img alt="300K" src="Planck300K.gif" /></p>

<p><img alt="Samling" src="PlanckSamling.gif" /></p>



<h1>Wiens forskyvningslov</h1>

<table border="1">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td>Bølgelengden til toppunktet i Planck-kurvene er gitt ved 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msub>
            <mi>&#x3bb;</mi>
            <mi>topp</mi>
          </msub>
          <mo>=</mo>
          <mfrac>
            <mi>a</mi>
            <mi>T</mi>
          </mfrac>
        </math></p>

        <p>der T er legemets temperatur og a er en konstant: <math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>a</mi>
          <mo>=</mo>
          <mn>2.90</mn>
          <mo>×</mo>
          <msup>
            <mn>10</mn>
            <mrow>
              <mo>&#x2212;</mo>
              <mn>3</mn>
            </mrow>
          </msup>
          <mi>Km</mi>
        </math></p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>
<h1>Stefan-Boltzmanns lov</h1>

<table border="1">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td>For et legeme med temperaturen T er utstrålingstettheten M, den
        totale energiutstrålingen per overflateareal, gitt ved 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>M</mi>
          <mo>=</mo>
          <mi>&#x3c3;</mi>
          <msup>
            <mi>T</mi>
            <mn>4</mn>
          </msup>
        </math></p>

        <p>der &#x3c3; er Stefan-Boltzmann-konstanten: &#x3c3;=5.67 × <math
        xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <msup>
            <mn>10</mn>
            <mrow>
              <mo>&#x2212;</mo>
              <mn>8</mn>
            </mrow>
          </msup>
          <mfrac>
            <mi>W</mi>
            <mrow>
              <msup>
                <mi>m</mi>
                <mn>2</mn>
              </msup>
              <msup>
                <mi>K</mi>
                <mn>4</mn>
              </msup>
            </mrow>
          </mfrac>
        </math></p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<table border="1">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td>Den totale utstrålte effekten for et legeme med areal A og
        temperatur T er dermed gitt ved 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>L</mi>
          <mo>=</mo>
          <mi>A</mi>
          <mo>×</mo>
          <mi>M</mi>
          <mo>=</mo>
          <mi>&#x3c3;A</mi>
          <msup>
            <mi>T</mi>
            <mn>4</mn>
          </msup>
        </math></p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

<table border="1">
  <caption></caption>
  <tbody>
    <tr>
      <td>Den "følte" utstrålingstettheten for en observatør i avstanden R
        fra legemet som stråler blir 

        <p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML">
          <mi>E</mi>
          <mo>=</mo>
          <mfrac>
            <mi>L</mi>
            <mrow>
              <mn>4</mn>
              <mi>&#x3c0;</mi>
              <msup>
                <mi>R</mi>
                <mn>2</mn>
              </msup>
            </mrow>
          </mfrac>
        </math></p>

        <p>Den avtar mao. kvadratisk med avstanden. Litt som
        gravitasjonsloven osv.</p>
      </td>
    </tr>
  </tbody>
</table>

</body>
</html>

